bloggprosjekt

Jeg synes at dette bloggprosjektet har vært spennende. Å lese en bok, er noe jeg så og si aldri gjør. Om jeg gjør det, så er det gjennom skolen. Dette prosjektet har vært spennende fordi at man får en sjanse til å jobbe litt mer med boka og selve teksten. Tenke over hvordan man selv oppfatter boka, for å så dele det med andre. Det har egentlig vært ganske lett å skrive om hva boka handler om, mine egne meninger og hva jeg tror.

Siden sist

Det har egentlig ikke skjedd så mye i boka siden sist. Dette er en bok der handlingen strekker seg over veldig lang tid, derfor er det ikke så masse som skjer. Noe som har skjedd er at Becky har kjøpt seg en bok om hva som bør være på plass før barnet kommer. Da mener man klær, vogn, seng osv.. Som regel så trenger man jo bare en eller 2 vogner og en seng. Men slik tenker ikke Becky, hun mener at man må ha ivertfall 5 vogner, 20 par bukser og gensere og mye mer. Så hun shopper som bare det, men hun sliter litt. Hun vet ikke hvilket kjønn barnet er, noe som gjør det vanskeligt å skal handle klær. Luke vil ikke at de skal finne det ut, men det vil Becky.
Dette gir litt spenning i boka. Klarer de å bli enige, eller må Becky gå bak ryggen på Luke for å finne ut hvilket kjønn barnet er?

~Henriette

Boka så langt

Hei!

Etter å ha lest litt i boka, har jeg fått inntrykk av at det er en spennende bok jeg har valgt. Det kommer godt fram at hovedpersonen (Becky) er en shopoholiker. Hun kjøper nye ting hele tiden, og bruker veldig mye penger. Penger er noe hun egentlig ikke har. Hun er gift med Luke, som er leder i et firma. Han tjener godt, men disse pengene skal spares. Becky tar opp lån, og har mange kredittkort som hun bruker- men hun betaler aldri for disse. Hun får brev nesten hver dag fra forskjellige banker som sier at hun må betale, Becky bryr seg lite om disse brevene, og kaster de bare i søpla. Luke vet ikke at Becky er en shopoholiker, hun tør ikke å innrømme det selv. Det blir spennende å se hvordan Luke reagerer når han finner ut at Becky har brukt mer penger enn hva de egentlig har.

~ Henriette